Okei, jeg har nå kikket på et tomt blogginnlegg i flere minutter, uten å bestemme meg om hvordan dette innlegget skal bli. Jeg prøver å ikke bli for dyp her.
Selv om jeg ”bare” har vært her i USA i over 1 mnd, så har jeg likevel lært masse på denne lille tiden. Noe jeg har oppdaget er at jeg har det utrolig bra hjemme i Norge. Det har gått opp for meg at jeg har til tider tatt mange ting for gitt. Det at jeg kunne ta bussen når som helst hvor enn jeg ville, jeg var veldig ”fri” på mange måter. Her hvor jeg bor, finnes det ikke noe som heter ’’å ta bussen til byen’’. Eneste gangen man kan ta bussen er til og fra skolen. Jeg kan ikke gå av bussen før jeg kommer til huset mitt, ikke et stopp før engang. Den følelsen av at en av bestevenninnene mine kun bor en nabogate unna, at jeg kunne gå 5min for å henge litt med henne før jeg gikk hjem igjen, den følelsen har jeg ikke her. Hvis jeg virkelig fikk lyst på en sjokolade så kunne jeg slenge meg på sykkelen min, bruke 10min og kjøpe meg en. Om jeg kjedet meg, så kunne jeg ringe en venninne og spørre om hun ble med ut. Jeg kan ingen av disse tingene her. I byen min finnes det ingen matbutikk som jeg kan sykle til, bestevenninnen min bor ikke 5min unna men et helt døgn, jeg er hele tiden avhengig av å bli kjørt av vertsforeldrene. Alle kjører i USA, overalt. Man parkerer så nærme matbutikken som mulig, for det er så slitsomt å gå 1meter mer enn du egentlig trengte. Jeg vil kunne ta bussen til kjøpesenteret når jeg føler for det, når jeg trenger klær, men i stedet er jeg nesten aldri på kjøpesenteret fordi ingen er hjemme før seint på ettermiddagen når det stenger, og jeg kommer meg ikke av gårde uten å bli kjørt. Dere der hjemme, sett pris på det dere har. Gi mammaen din en stor klem om hun lager matpakke for deg en dag, smil til bussmannen neste gang du går på bussen, fortell bestevennene dine hvor glad du er i dem, å innse hvor heldig du faktisk er som har så mange ting framfor deg. Sett pris på det du har rundt deg, både av mennesker og muligheter.
Prøver ikke på noen måte å si at jeg har det dårlig her jeg er nå. Jeg har det absolutt ikke dårlig. Men jeg ville bare fortelle dere at det er til tider en helt annen verden her, enn der hjemme. Dere må vite at dere er heldige som har så mye frihet og ting lagt framfor dere.
FØRSTE SKOLEDAG
for 14 år siden


3 KOMMENTARER:
Hei Helen.
Nå som du har vært i USA en stund,ser du hvor mange forskjeller det er mellom Norge og USA. Du har lært en del og reflektert mye rundt disse ingene ser jeg. stå på og gjør ditt beste og året kommer til å bli meget lærerikt og vellykket. Ønsker deg alt det beste. Mange varme klemmer .Love you too.
Oi, jeg skal sette pris på ting, ja! :O
Hei Helen (:
Det er bestemor.
Har lest litt av det du har skrevet, og er kjempe imponert og stolt av deg. Leonora må hjelpe meg med å skrive eller å få til hele greia, har ikke kommet helt inni systemet.Masse klem til deg fra bestemor. Bare fortsett å være flink på skolen og kos deg.
Legg inn en kommentar